Overskrifter fra H1 til H6 beskriver et hierarki. De forteller hva som er hovedtema, hva som er underpunkter, og hvordan delene henger sammen. At de også blir store og fete er en konsekvens av standardstilen, ikke hensikten.
Den forvekslingen er selve kilden til de fleste feilene. Når noen velger H3 fordi H2 ble for stor, er struktur byttet mot utseende, og da beskriver overskriftene noe annet enn de skal.
Tenk på det som en innholdsfortegnelse
Den enkleste testen på om overskriftene dine fungerer: les bare dem, i rekkefølge, og se om du forstår hva teksten handler om og hvordan den er bygget opp.
Fungerer det, har du en god struktur. Er det uklart, hjelper det ikke at brødteksten er god. Både leseren som skanner og søkemotoren som skal forstå sammenhengen bruker overskriftene som kart.
Én H1 per side
H1 er sidens tittel og skal beskrive hva hele siden handler om. Én av dem, øverst.
Rent teknisk tåler HTML5 flere H1-er, og Google har sagt at de håndterer det. Men det finnes sjelden en god grunn til å ha to, og det er lett å ende opp med dem ved et uhell: logoen er merket som H1, sidebyggeren legger inn en til, og slagordet i toppen er en tredje. Da har siden tre påstander om hva den handler om.
På de fleste nettsteder, inkludert dette, settes H1 automatisk fra sidens tittel. Artikkelinnholdet bør derfor begynne på H2. Legger du inn en H1 til i brødteksten, får du to.
Ikke hopp over nivåer
Gå fra H2 til H3 når du går i dybden, og tilbake til H2 når du starter et nytt hovedtema. Hopper du fra H2 rett til H4, oppstår et hull i hierarkiet, og strukturen blir vanskeligere å tolke.
Dette betyr mest for tilgjengelighet. Skjermlesere bruker overskriftsnivåene til å navigere, og mange brukere hopper mellom dem for å finne frem. Et brutt hierarki gjør siden vanskeligere å bruke for dem som trenger det mest. For norske offentlige og mange private nettsteder er dette dessuten et krav, ikke en anbefaling.
Beskriv, ikke pynt
En overskrift som «Litt om dette» eller «Interessant å vite» sier ingenting. Den koster leseren tid og gir søkemotoren ingen informasjon.
Skriv overskrifter som kunne stått alene:
- «Slik sjekker du om siden er indeksert» fremfor «Sjekk»
- «Når canonical ikke virker» fremfor «Utfordringer»
- «Tre grunner til at prisen varierer» fremfor «Om pris»
Legg merke til at de gode variantene også fungerer godt som svar på et søk. Det er ikke tilfeldig. Overskrifter som er formulert som et spørsmål eller et konkret utsagn er lettere for både Google og AI-systemer å plukke ut som svar på noe. Se skrive innhold AI trygt kan sitere.
Om nøkkelord i overskrifter
Overskrifter har en viss vekt, men langt mindre enn mange tror. De hjelper Google å forstå strukturen, ikke å bestemme at siden skal rangere.
Det betyr at du kan slutte å presse søkeord inn i hver eneste H2. Skriv overskrifter som beskriver innholdet under, så kommer de relevante begrepene av seg selv. Er de ikke der naturlig, handler avsnittet sannsynligvis om noe annet enn du tror.
Det motsatte er også verdt å nevne: en overskrift som er full av søkeord og tom for mening får folk til å slutte å lese. Klikkraten og lesetiden du taper er mer konkret enn den marginale gevinsten du håpet på.
Hvor dypt bør du gå?
De aller fleste artikler klarer seg med H2 og H3. Trenger du H4, er det ofte et signal om at teksten burde vært delt i to sider.
H5 og H6 brukes nesten aldri i redaksjonelt innhold. Ser du dem i temaet ditt, er de som regel brukt til noe annet, typisk widgettitler i bunnfeltet. Det er greit nok teknisk, men det er en påminnelse om at overskriftsstrukturen på siden består av mer enn det du selv har skrevet.
Slik kontrollerer du strukturen
Tre måter, fra enklest til mest presis:
- Bruk innholdsfortegnelsen i editoren. WordPress har en oversikt over dokumentstrukturen som viser overskriftsnivåene slik de er brukt.
- Bruk en nettleserutvidelse som viser overskriftshierarkiet på en publisert side. Da ser du også det temaet legger inn utenfor brødteksten.
- Kjør en crawl av hele nettstedet med et verktøy som Screaming Frog. Da finner du sider uten H1, sider med flere H1-er og sider der overskriften er identisk med hundre andre.
Det siste avslører ofte et mønster: kategorisider og produktsider som alle har fått samme automatisk genererte overskrift. Det er sjelden noe innholdsarbeid løser, det må gjøres i malen.
Kort oppsummert
Én H1 som sier hva siden handler om, H2 for hoveddelene, H3 for det som hører under. Beskrivende formuleringer, ingen hull i rekkefølgen, og ingen valg av nivå basert på hvor stor skriften blir. Skal du endre størrelsen, gjør du det i CSS.