SEO er full av påstander som en gang stemte, som aldri stemte, eller som stemmer i en helt annen sammenheng enn den de brukes i. De overlever fordi de er enkle å huske og vanskelige å motbevise for den som ikke jobber med faget daglig.
Her er de jeg møter oftest, og til slutt en metode for å vurdere neste påstand du kommer over.
«Meta-nøkkelord påvirker rangering»
Meta keywords-taggen har vært uten betydning for Google i snart to tiår. Den ble misbrukt så systematisk at den mistet all verdi som signal. Enkelte SEO-plugins har fortsatt et felt for den, og det forlenger myten.
Fyll det gjerne ut hvis du synes det er hyggelig. Det gjør verken fra eller til. Tiden er langt bedre brukt på tittel og beskrivelse, som fortsatt betyr noe.
«Mer innhold rangerer alltid bedre»
Lengde er en konsekvens, ikke en årsak. Grunnen til at lange sider ofte rangerer godt er at grundige svar krever plass, ikke at Google måler antall ord. En kort side som svarer presist slår en lang side som sirkler rundt temaet.
Utvidet i lengde på innhold, myte vs realitet.
«Du må kjøpe lenker for å rangere»
Kjøpte lenker bryter med Googles retningslinjer, og etter mitt syn er de også dårlig underbygget som strategi. En lenke er ment å representere at noen mente noe var verdt å vise til. Kjøper du den, har du kjøpt formen og ikke innholdet.
Det betyr ikke at omtale er uviktig, tvert imot. Se når en lenke har verdi og hvorfor tradisjonell lenkebygging ikke holder mål.
«Duplikatinnhold gir straff fra Google»
Det finnes ingen egen straff for duplikatinnhold. Det som skjer er mer udramatisk: Google velger én versjon å vise og ignorerer resten. Problemet er derfor ikke straff, men at du sprer signalene dine over flere URL-er og lar søkemotoren velge for deg.
Dette løses med canonical og ryddig struktur, ikke med frykt. Se duplicate content i WordPress.
«SEO er en engangsjobb»
Nettstedet ditt står stille. Konkurrentene, søkemotorene og språket gjør det ikke. En side som var det beste svaret i 2023 kan være det tredje beste i dag uten at du har rørt en linje.
Dette er også grunnen til at oppdatering av eksisterende innhold ofte gir mer igjen enn å publisere noe nytt.
«Du må publisere ofte for å rangere»
Publiseringsfrekvens er ingen rangeringsfaktor. Myten stammer trolig fra at nettsteder som publiserer jevnlig gjerne også er nettsteder som jobber systematisk med innhold, og som dermed har mange gode sider.
Ti sider som svarer godt slår femti som svarer halvveis. Det siste gir deg i tillegg femti sider å vedlikeholde.
«Domenealder er en rangeringsfaktor»
Alder i seg selv teller ikke. Det som teller er alt et gammelt domene rekker å samle opp underveis: omtale, lenker, kjennskap og innhold som har fått tid til å bevise seg. Et ti år gammelt domene uten aktivitet har ingen fordel av årstallet.
«Bounce rate påvirker rangeringen»
Google har ikke tilgang til Analytics-tallene dine som rangeringsgrunnlag, og bounce rate er dessuten et lite presist mål. En bruker som leser hele svaret ditt og forlater siden fornøyd registreres likt som en som lukket siden i frustrasjon.
Brukeratferd i søkeresultatet spiller trolig en rolle på aggregert nivå, men det er noe annet enn å tro at akkurat din bounce rate blir vurdert side for side.
«AI-generert innhold blir straffet automatisk»
Google har vært tydelige på at de bedømmer kvalitet, ikke produksjonsmetode. Innhold laget med AI kan rangere godt hvis det er nyttig, korrekt og tilfører noe. Det som straffer seg er masseprodusert innhold uten egen vurdering bak, og det gjaldt lenge før AI ble tilgjengelig.
Den reelle risikoen er en annen: verktøyet skriver gjerne det som er vanlig å skrive, og gjennomsnittlig innhold rangerer sjelden godt i konkurranseutsatte søk.
Hvorfor mytene overlever
Tre mekanismer holder liv i dem.
Korrelasjon forveksles med årsak. Noen ser at nettsteder som rangerer godt har mange lenker, og konkluderer med at lenker skaper rangering. Det kan like gjerne være at nettsteder som fortjener å rangere også får omtale.
Rådet var riktig en gang. Mye av det som spres var god praksis for ti år siden. Det er en av grunnene til at årstall på SEO-artikler er verdt å legge merke til.
Enkelhet vinner over presisjon. «Skriv 2000 ord» er lettere å selge og å utføre enn «vurder hvor mye plass dette spørsmålet krever». Regler føles tryggere enn skjønn.
Slik vurderer du en SEO-påstand selv
Du trenger ikke være ekspert for å luke ut det meste. Still fire spørsmål:
- Hvem sier det, og hva selger de? Et råd som tilfeldigvis krever tjenesten avsenderen leverer fortjener en ekstra runde.
- Er det en mekanisme her? Kan påstanden forklares ut fra hvordan søkemotorer finner, forstår og rangerer sider? Hvis ikke, er det ofte overtro.
- Er dette et tall uten kilde? Presise påstander som «Google leser bare de første 300 ordene» er nesten alltid oppdiktet.
- Gjelder det meg? Råd fra store internasjonale nettsteder oversettes dårlig til et lokalt firma med tolv sider.
Den mest pålitelige rettesnoren er fortsatt den kjedeligste: hvis et grep bare gir mening fordi en algoritme kanskje belønner det, og ikke fordi det gjør nettstedet bedre for brukeren, har det som regel kort levetid.